Slik snudde Fjord Line matsvinn til miljøgevinst

Ved å lage all mat om bord sikres ikke bare god kvalitet i restauranten. Det gjør også at Fjord Line løpende kan tilpasse tilbud etter etterspørsel. I tillegg er der tatt flere nye grep for å begrense matsvinn. Resultatet: 50 tonn årlig reduksjon!

– Det handler om å endre tankegangen hos både medarbeidere og gjester gjennom mange små grep som til sammen gir stor effekt, sier Morten Bo Poulsen, som er Head of Onboard Sales & Service i Fjord Line.

Ordene kommer fra en som har sett forvandlingen på nært hold. Etter å ha innført en rekke tiltak, viser målinger fra de siste fire månedene gode resultater.

– Målingene vi har gjort den siste tiden viser at matsvinnet er redusert med gjennomsnittlig 55 gram per passasjer – små grep som til sammen utgjør en betydelig miljøgevinst, sier Poulsen.

For et rederi som frakter rundt 900 000 passasjerer årlig blir hvert gram som ikke havner i avfallsdunken til betydelige volumer. En reduksjon på 55 gram per person utgjør nesten 50 tonn mindre matsvinn årlig – et solid skritt nærmere den helgrønne fremtiden Fjord Line kontinuerlig jobber mot.

Head of Onboard Sales & Service i Fjord Line, Morten Bo Poulsen, har hele 17 års fartstid i Fjord Line, og ser at selskapet beveger seg tydelig i en grønnere retning med større bevissthet på alle nivåer i selskapet.

– Systematisk veiing og måling av alt matavfall om bord, kombinert med månedlige evalueringer på tvers av flåten, gir oss solid dokumentasjon på at grepene virker, sier Poulsen, og han legger til:

– Samtidig gir tiltakene også en velkommen bieffekt i form av reduserte driftskostnader.

Når ett kilo matsvinn koster rundt 80 NOK får det en merkbar gevinst.

Høyere matkvalitet og mindre svinn

Vendepunktet kom da rederiet tok et tilsynelatende enkelt grep: De flyttet hele produksjonen av sandwich og salater tilbake om bord på skipene.

– Tidligere hadde vi denne matproduksjonen outsourcet, og måtte kjøpe et minimum antall enheter. Det kan jo være vanskelig når man ikke vet om folk vil spise i buffetrestauranten eller ønsker seg en sandwich, forklarer Morten Bo Poulsen.

Ved å ta kontrollen over produksjonen selv, kan skipene nå tilpasse seg underveis basert på faktisk etterspørsel i stedet for å være låst til leverandørenes minimumsleveranser.

Egenproduksjonen av sandwich og salater gjør at skipene kan lage disse produktene ferske underveis i stedet for å være avhengig av forhåndsproduserte leveranser. Det betyr ferske sandwich og salater som lages etter behov.

Resultatet er ikke bare redusert svinn, men også høyere kvalitet og ferskere mat til gjestene. Skipene kan nå produsere løpende i stedet for å være prisgitt faste minimumsleveranser.

– På Stavangerfjord og Bergensfjord har vi også etablert et system hvor LNG-skipene leverer ferske produkter til katamaranen FSTR – både i Hirtshals om morgenen og i Kristiansand når skipet ankommer, sier Poulsen.

Ønsker å endre tenkemåten om bord

Men det er ikke bare produksjonssiden som har fått et grønt løft – også buffetene har gjennomgått en revolusjon i det små.

– I stedet for at gjestene forsyner seg med for eksempel røkelaks fra store fat, får du laks med estragonkrem som er porsjonert. Vi prøver å gradvis endre måten vi selv tenker på, men også å inspirere gjestene til å tenke annerledes, forklarer han.

De mindre porsjonene, kombinert med oftere påfylling og mer rotasjon på fatene, har isolert sett redusert svinnet med 5-8 gram per person bare i buffetrestauranten.

Bordskilt med oppfordringen «Forsyn deg gjerne, men la være å ta mer enn du kan spise» bidrar til å gjøre gjestene bevisste på sitt eget forbruk. Og responsen? Overveiende positiv – de fleste gjestene ser fornuften i et slikt grep fra et miljøperspektiv – og ikke minst fordelen ved enda mer rykende fersk, nylaget mat.

Foto: Fjord Line

Skiller mellom bionedbrytbar og ordinært matavfall

Mens mange rederier bare fokuserer på å redusere svinnet, har Fjord Line funnet kreative løsninger for det som likevel ikke kan unngås. Hemmelig våpen nummer én: En matkvern som forvandles til fiskemat.

– Rent matavfall som kvernes kan slippes ut 12 sjømil fra kysten og bli til næring til fisk og andre sjøorganismer. Den andelen har vi økt med cirka 20 prosent, forklarer Poulsen.

Systemet er enkelt: Matavfallet går i en tank hvor det blandes med vann, før det slippes ut i havet på trygg avstand fra land. Det som ikke kan kvernes – som bein fra kjøttet – leveres som vanlig avfall når skipet kommer til kai.

Kildesortering underveispå alle skip 

Parallelt med matsvinn-initiativene ruller Fjord Line ut kildesortering på hele flåten. Pionerskipet Fjord FSTR har allerede systemet på plass, og nå er det de store LNG-skipenes tur.

– Vi er underlagt danske myndigheters krav til kildesortering, og det jobber vi nå med å få på plass på alle skipene, sier Poulsen.

Utfordringen er større på LNG-skipene, som har komprimatorer som presser avfallet sammen. Dette gjør det mer komplisert å etablere kildesortering sammenlignet med Fjord FSTR, som ikke har slike anlegg.

Målet er likevel klart: Innen første kvartal 2026 skal alle skip ha kildesortering på plass som håndterer alle typer avfall, fra rent plast, beskyttet plast, metall, papp, kvern-avfall og til restavfall som må leveres på land.

Grønn satsing på alle fronter

Matsvinn og kildesortering er små skritt som er ledd i en større grønn transformasjon i Fjord Line. Fra første kvartal 2026 skal rederiets største matvareleverandør levere med el-lastebil – og selv pizzaeskene har fått en miljøoppgradering ved at de nå lages av resirkulert papp.

– Vi jobber hele tiden for å bli enda grønnere. Vi er bevisste på at vi har et ansvar i en verden som trenger mer bærekraftige løsninger, forklarer Poulsen.

Den grønne tankegangen strekker seg også til de ansatte. Kokker må tenke nytt rundt hvordan de produserer og anretter mat. Bakerne baker oftere i døgnet for å unngå at store mengder brød kastes. På den siste avgangen selger Fjord Line overskuddsmat som kan spises om bord til redusert pris – akkurat som mange restauranter på land gjør.

Til tross for nye målsetninger og gode resultater, er han tydelig på at dette bare er begynnelsen.

– Vi har fortsatt en vei å gå for å oppfylle våre miljøambisjoner, men resultatene viser at vi er på rett spor, konkluderer Poulsen.